Noe å tenke på før man skaffer seg en hund


Det skal tenkes nøye igjennom. Følgende punkter bør være skjekket ut før kjøpet gjennomføres:

-Er jeg interessert i å gå tur 4 ganger om dagen hver dag i 15 år?
-Har jeg tid til hunden hver dag? Leke med den, trene, aktivisere og sosialisere.
-Gjør jobben det vanskelig å ha ansvaret for en hund?
-Har jeg råd til å kjøpe bra fôr, vaksine, forsikring og uforutsette utgifter som følger med det å ha hund?
-Kan jeg ha den med på feriene jeg liker, eller har jeg steder å sette den bort på?
-Hva sier familien og vennene mine til at jeg har hund? Kan jeg leve med at de ikke er interessert?
-Har jeg mulighet til og interesse av å være med hunden det meste av min fritid, eller blir den mye alene?
-Er det allergi i husstanden?
-Er jeg innforstått med at det å eie en hund er nesten like bindene som å være forelder til et barn?
-Forstår jeg at både en hund og jeg trenger trening/erfaring for å forstå hverandre?
-Er jeg klar over at det ikke er angrefrist på dette kjøpet?
-Har jeg funnet den rasen som matcher meg ?


Husk på at å ha ansvar for en hund er like stort som å ha ansvar for et barn.

Velg riktig hunderase

Velge rase
Har du bestemt deg for å kjøpe hund? Det første du bør gjøre, er å samle hele familien for å diskutere valg av rase. Den største feilen du kan gjøre, er å velge hund utelukkende etter utseende! Tenk på at hunden forhåpentligvis skal leve sammen med familien i ti år eller mer.

Det første spørsmålet er: Hva vil du ha hunden til? Hver rase er opprinnelig avlet frem for et spesielt formål. En del raser har mye jakt i seg og har behov for å jakte for å ha det bra. En del er avlet frem for å gjete sauer lange dager og har derfor mye energi og utholdenhet og må få arbeide for å holde seg rolige i hjemmet. Andre raser har det aldeles utmerket med en lang spasertur og litt lek i hagen om dagen. Det er ditt ansvar å være realistisk og ærlig mot deg selv med hensyn til hvor mye tid og interesse du har for å trene hunden din.

Andre spørsmål du bør stille deg, er: Har du lyst til å legge ned mye tid i pelsstell, eller vil du ha noe lettstelt? Vil du ha en hund som er følgevillig og lett å oppdra, eller vil du ha en hund som er mer selvstendig og en større utfordring å trene? Skal den være stor eller liten, energisk eller rolig, åpen eller reservert mot fremmede...

Samle informasjon om rasen
Det finnes raser for alle forskjellige smaksretninger og behov, det gjelder bare å finne frem til den rette! Når du har valgt ut noen raser du er interessert i, kan du kontakte informasjonsavdelingen hos Norsk Kennel Klubb. Der kan du få telefonnummer til personer innenfor den aktuelle raseklubben som kan gi deg informasjon om rasen og telefonnummer til oppdrettere som bor i nærheten av deg.

De aller fleste raseklubbene har i dag hjemmesider der du finner mye informasjon om rasen og telefonnumre til valpeformidlere og oppdrettere.

Det finnes også mye litteratur om nesten hver eneste hunderase. En del finnes i fagbokhandelen og en del bøker kan kanskje bare kjøpes gjennom den aktuelle raseklubben. Kontaktpersonene innenfor raseklubben kan sikkert anbefale godt lesestoff hvis du spør om hjelp.

Besøk hos oppdrettere
Når du har bestemt deg for rase, er det lurt å reise rundt til flere oppdrettere eller gå på arrangementer, for eksempel utstillinger, for å sammenligne hundene og treffe ulike individer av rasen. Selv om hver rase har bestemte karaktertrekk, betyr det ikke at alle hunder av samme rase har likt utseende og temperament. Når du treffer rasefolk, må du også passe på å stille alle spørsmålene du har samlet opp!

Det er viktig at du finner en oppdretter du trives med og har tiltro til. Det absolutt beste er hvis oppdretteren blir den personen som det er naturlig for deg å henvende deg til hvis du har spørsmål i løpet av resten av livet til hunden.

Hannhund eller tispe?
Når du vet hvilken rase du vil ha, er neste spørsmål om du skal kjøpe tispe eller hannhund. Det kan være et vanskelig spørsmål hvis du ikke allerede har spesielle meninger om dette.

Tisper blir som regel mindre enn hannene. De er vanligvis mindre interessert enn hannene på å klatre på rangstigen og utfordre eierens lederskap, selv om en tispe også krever en fast hånd.

En hannhund kan i blant ha problemer med å omgås andre hannhunder, mens tisper som regel fungerer sammen med både tisper og hanner. Det finnes imidlertid tisper som ikke liker andre tisper i det hele tatt, og det er akkurat like problematisk som å ha en hann som ikke liker hannhunder.

En fordel med hannene er at de er litt jevnere i temperamentet, fordi de ikke gjennomgår samme hormonsvingninger som tispene. En tispe løper vanligvis to ganger i året, og hver løpetidsperiode strekker seg over cirka tre uker. Før og under løpetiden kan tispen bli irritert og nedstemt, og selv den vanligvis snille tispen kan si ifra til andre nærgående hunder. Etter løpetiden kan det hende tispen viser tegn til falskt svangerskap, som kan være vanskelig for både hunden og eieren.

Hvis du er interessert i konkurranser, kan løpetiden være et problem. Innenfor visse grener kan du ikke konkurrere når tispen løper, og hvis tispen blir sterkt påvirket av hormonene sine, kan hun være vanskelig å motivere i noen måneders tid.

Som regel sier man likevel at det er lettere å ha en tispe. Fremfor alt skyldes dette ofte at tispen ikke stiller spørsmålstegn ved eierens lederskap i samme grad som hannhunden. Visse hanner blir også ekstremt interessert i tisper og kan bli vanskelige å håndtere når det befinner seg løpske tisper i nærheten.

Lykke til med ditt valg av hund!

Tekst: Sofie Lönn/Agria